Onsdag morgen gikk turen til Maasai Mara. Jeg var så spent at det kriblet i magen. Hadde ingen aning om hva som ventet meg og jeg holdt på å dø av spenning. Turen gikk i et bittelite fly fra Wilson airport. Vi lettet og landet 4 ganger før vi var framme. Fikk kurert flyskrekken på denne turen. Jeg bare ga opp å være redd for det var ikke akkurat topp security, og så var det så mye fint å se. Her Hege og jeg mens vi fremdeles klarte å smile.
Vi ble hentet på flystripa av Maasaien Big Moses. Han lurte på om vi ville dra direkte til campen eller ta en liten safari først. Ettersom vi satt i åpen bil tenkte vi det var greit å ta safarien en annen gang. Ikke visste vi at dette var safaribilen, med åpne sider og åpent tak. Her smiler jeg igjen. Helt til vi kjørte oss fast inni løvebuskene. Hjelp!
Vi fant en gjent på ca 5-6 løver som lå og slappet av i buskene. Kan si vi var kun 1,5m ifra. Moses mente at de ikke var farlige, men vi klarte ikke motstå fristelsen av å legge oss ned på gulvet for å gjemme oss. Da han ikke greide å rygge ut uten å kræsje i en busk og løven ble sur og reiste seg og knurret, følte vi de var litt farlige likevel. Snakk om utaknemlige turister som gjemmer seg når guiden finner dyrene. Han har jo sett dem før, liksom.
Mye koseligere med alle sebraene på veien. De var i store flokker som gikk og beitet inne i community land. Tenk å gå til jobb mellom alle disse dyrene.
Da vi kom til campen fikk vi tildelt dette teltet. Det var jo litt telt deluxe med veranda og stråtak. Likevel føltes det som å ligge ute da vi skulle sove. Det var kun et gjennomsiktig myggnett mellom oss og alle de ville dyrene som hadde fest utenfor hele natta. Første natten sov jeg ca to sekund fordi dyrene bråket sånn. Verre enn en lørdagskveld i sentrum av Oslo, men man ble vant til det.
Den koselig everandaen hvor vi satt hele kvelden etter å ha fått med oss den fantastiske afrikanske solnedgangen. Krokodillene bodde rett utenfor gjerdet, men det prøvde vi ikke tenke på. Vi fikk uansett ikke bevege oss rundt på egenhånd etter mørkets frembrudd. Dette pga alle dyrene som lusket rundt. Da måtte vi signalisere med en lykt så kom det en Maasai med spyd på ett sekund og fulgte oss dit vi skulle.
Koselig utedo.
Basecamp Maasai Mara er en økocamp hvor de resirkulerer alt vannet man bruker, de har ingen flushing toilets eller badebasseng. Noe som egentlig føles helt riktig. Andre camper har gjerne kapasitet til hundrevis av turister med tilhørende vannklossetter og basseng og det føles litt feil når befolkningen og dyrene blir rammet av vannmangel. Vi hadde bare bittelitt lampelys med strøm fra solceller, ellers ingen elektrisitet. følte meg egentlig litt hjemme. Akkurat som en ekte norsk hyttetur.
Ta deg en økotur til afrika, se http://www.basecampexplorer.com/our_destinations/masai_mara
og bestill deg tidenes beste bryllupsreise eller familietur.
Utedusjen hvor man kunne starte morgenen med en forfriskende dusj mens man så på utsikten. Jeg hadde publikum i trærne. En hel gjeng apekatter som slo seg ned og kikket forundret på meg. Lurer på hva de tenkte.
det var skikkelig koselig inni teltet. Sengene var gode og hver kveld kom det en mann og gjorde klar senga med varmeflasker. Andre turister fortalte at de ikke visste om det og fikk seg en durabelig overraskelse når de la seg og kjente at det allerede lå noe varmt i senga. Bra vi visste det for hvis ikke hadde vi vel fått breakdown med det på toppen av alle de andre fryktene vi måtte overvinne hele dagen. Ja, jeg er ei pyse.
Se så koselig å ligge inne og se ut.
Fellesområdet holdt restaurant og bar og en slags lounge over baren. Her satt vi med bare tak over og svarte natta rett ut. Stjernehimmelen ble helt fantastisk siden det ikke var noe lys i nærheten. Disse bildene er tatt med blits, ellers var det nesten helt mørkt.
Hege smiler tappert. Her er det også blitsen som lyser opp. Vi fikk servert treretters til hvert måltid og maten var topp. Servicen også.
Underholdning på kvelden
En gin tonic på kvelden etter safaritur. Kan det bli bedre? Og ja, det var godt og varmt også.